21/01/2026
Hvor skal man begynne? For en uke det har vært! Vår lille bedrift Rennsjøen og Villeplet ble invitert til å delta i landbruksministerens næringsdelegasjon til Grüne Woche i Berlin, som en av 16 deltakere. Tema for årets samtaler var reiseliv, måltidsglede, lokalmatproduksjon, rekruttering til matfag og hvordan få lokalmat inn på restauranter og offentlige arrangementer. Med all mulig ydmykhet: til tross for størrelse, dette er punkter vi har litt erfaring i og meninger om, ja:)
For en gjeng, for en variert og flott delegasjon, for en fantastisk stab i landbruksdepartementet, for en positiv landbruksminister og statssekretær - og for et nettverk vi har fått! En ting er selve det offisielle programmet på ambassaden, men like viktig er lettbent prat på vei til og fra møter og messe. Jeg har blant annet pratet mye med Norsk hjortesenter, fått innsyn i reindriftssamers utfordringer og liv, hørt hvor reflekterte 18-årige kokkelærlinger kan være om faget sitt, fått inspirasjon av delegasjonens ernæringsfysiolog og en rektor som serverer varmmat til videregåendeelevene sine. Og ikke minst har jeg fått lov til å formidle våre utfordringer på ting som alkoholreklameforbudet og ønsket om en beskyttet betegnelse for Norsk Sider, direkte til de som faktisk kan gjøre noe med det. Det er givende!
Det var flere nordmøringer som var der og hadde store og viktige oppgaver : ) Aures egen statssekretær Hanne-Berit Brekken steppet inn, med g***s på kort varsel, da landbruksministeren ble forhindret i å delta i første del av programmet. Og kjære kollega Silje fra Tingvoll Sider sto og serverte sider på messa : )
Ekstra hyggelig var det også at Karoline hadde lyst til å bli med ned til Berlin! Tenk at 17-åringen vår, som for 5-6 år siden syntes at epler og skog var det kjedeligste i hele verden, nå begynner å snakke om å kanskje ta over en gang. Det er rekruttering det!
Da vi startet Rennsjøen og Villeplet i 2019 var vår visjon til at vi skal være et utstillingsvindu for grønne løsninger. Det er det fremdeles. Og det er dette som er det mest meningsfylte for oss. Tenk om vi kan inspirere noen til økologisk dyrking eller til å bruke utslippsfritt utstyr og lettvektsflasker for eksempel. Vi flyr maks en gang i året av klimahensyn, og hvis bare én person blir inspirert av oss til å toge i stedet for å fly, ja så gir det virkelig mening. Å reise rundt i Europa med interrailbillett er da også et eventyr i seg selv, og absolutt ikke et offer. På turen ned overnattet jeg hos en god venninne i Oslo, hadde et spennende møte med en siderkollega i Malmø og delte sovekupe Malmø-Berlin med en kjempehyggelig tysk student, som akkurat var ferdig med sin master i klimaforskning. Togmøter er som små diamanter!
Etter Berlin kjente mitt frankofile hjerte at det var påkrevd med en liten smak av Paris, så da gikk turen dit. Fikk med meg et spennende besøk på siderbar i Canal Saint Martin, som virkelig ga nye ideer. Tok også et glass med min parisiske venninne Eva, som jeg ble kjent med da vi delte sovekupe på samme nattog for to år siden. Togfolket altså!
Tusen takk for en fantastisk reise! I skrivende stund er jeg snart i Køben, på vei hjem for å fordøye alle opplevelsene. Vi ses!
