23/05/2026
Gratulerer med dagen Narvik 2026
«Skal vi prøve å lage kakebuffet til 17 Mai?
Hvis vi l***r alt selv, ordentlige hjemmelagde kaker, litt tradisjonelle, suksessterte, kanskje Pavlova. Og noen som vi bare liker, som fransk donut, gulrotkake, litt cupcakes?»
Vi må bare prøve. Jeg tror at folk vil like. Uansett: nå har vi tenkt tanken og når vi først har tenkt tanken, så er det liksom ingen vei tilbake lenger. Det har vært slik med alle prosjekter vi har prøvd på så langt.
Joda, det ble endeløse dager med forberedelser. Det ble større og større. Nå skulle det være salt mat også. Det ble organisasjonsmøter med diskusjon og krangel om hvordan det hele burde gjennomføres best mulig. Om hvordan vi skal bygge om hele frokostsalen på under en time. Hvordan vi kan få til litt ekstra drikkesalg, så det blir kanskje tre kroner igjen når dagen er over. (Men ok, det var uansett ikke derfor vi gjorde det. Det kan uansett aldri være det som er motivasjonen for å lage kaker og krem i flere dager i strekk.)
Jeg er sjefen til et lag av Mini-Entreprenører. Mennesker som skaper selv arbeidsplassen de ønsker seg. Ideene og initiativene kommer ikke fra meg lenger. Det er ikke jeg som bestemmer lenger hva som gjøres og hvordan.
Og «guess what»: resutaltene er bedre enn noen gang før. Det er folk som motiverer, folk som leder, folk som gjennomfører, folk som vasker gulv… Denne kakebuffeen er noe vi kunne satt ut i hvilken som helst hotell i verden uten å skamme oss. Ikke bare det. Det som er problemet med virkelig hjemmelaget kake: at den ikke kan kjøpes i butikk. Det får vi bare hos mor og bestemor. Og den er alltid unik.
Forrige søndag kunne den kjøpes.
Kl 7:00 på morgenen selve nasjonaldagen:
«Bastian, jeg vet ikke om jeg vil gjøre dette på nytt neste år…»
Det er en forståelig tanke. Etter noen få timer med dårlig søvn. Men det er heller ikke noe vi trenger å tenke på akkurat nå. Utenfor i Gate 1 går musikkorps forbi. Om ikke så lenge skal vi sette ut alt du har laget. Pynte de siste kakebrett med norske flagg og marsipangulrot. De har begynt å dekke bord nå i første etasjen, med lyseblå serviett, som himmelen over Narvik.
Vi er i rute, vi skal få det til.
Smertene og uttmattelsen vil gå fort over. Følelsen av å ha skapt noe i lag, side om side, sammen med andre mennesker, det skaper minner man aldri glemmer. Det må være lov å være litt sliten etterpå.
Dette var noen tanker og minner fra årets nasjonaldag av Bastian, han som de ansatte kaller sjefen sin på Narvik Hotel Wivel
