-Strendene er fantastiske, men folk er kanskje litt.. laid back, det skjer jo lite her, hører man av og til fra europeere som er på ferie i Casamance i Sør-Senegal.
Tja.
Det stemmer at Casamance er fredelig, og enda roligere enn vanlig nå om dagen, men det er en spent ro. Kafeer, restauranter og hoteller er stengt, også vi på Gjestehuset TinTing har lukket dørene. Det kommer ingen nye turister til regionen heller, selvsagt. Landegrensene er stengt, byer er stengt, markeder og skolene er stengt, og etter åtte om kvelden er det portforbud. Folk snakker bare om korona, selv om det er få som er smittet i Senegal foreløpig. -Men vi er redde, forteller venner på Whatsapp.
Vanligvis er Casamance et eksotisk ekko fra backpacker-tiden, som gir innblikk i en tradisjonell livsstil. Det er veldig sjarmerende for oss europeere.
Mennene rusler til skogen med øks og hakke over skulderen, de klatrer opp i palmene og tapper palmesaft som blir til vin, de fisker i elva. Kvinnene bærer unger på ryggen, går til grønnsakhagen og dyrker tomat, løk og salat for å selge på markedet. Unger klatrer i høye trær og slår på hjul. Om kvelden lyser bål i mørket, og det er ofte musikk og dans et eller annet sted.
Over til høyre: Høyt til værs for å tappe palmevin
Jo, folk er rolige. Kanskje bruker de en dag lenger enn du ville gjort på å fikse noe. Men det kan ha sine grunner. Den som bor her ser også litt annerledes på spenning. Hverdagen kan være interessant nok.
Blant spenningsmomentene er om regnet kommer tidsnok til at de får høstet risen? Kommer det nok regn? Hvordan betale skolepenger for alle barna? Hvem kan jeg låne penger av for å gå til legen, og transport? Betale medisinen. Hvordan skaffe mat i dag? Og så videre. Barna i landsbyen ved TinTing går en halv mil til ungdomsskolen, en halv mil hjem til lunsj, en halv mil tilbake etter lunsj og en halv mil hjem om kvelden. Har ikke råd til sykkel. Har ikke råd til noe, har ikke jobb.
I 2014 var det kjempespennende: Kommer ebolaen hit? Det gjorde den ikke, den holdt seg lenger sør og øst. Nå er det spennende igjen; kommer koronaviruset hit?
Over: Hun venter på fiskebåtene som slenger litt av fangsten til henne hver morgen.
Etter ebolaen er mange afrikanske land noe bedre rustet mot epidemier. Og fordi mange land har mistet mange voksne i aids, malaria eller andre sykdommer, har de en ung og sterkere befolkning nå. Dermed blir det kanskje ikke så høye dødstall av korona, sier forskere.
Over: Kan artemisia hjelpe mot covid-19, ikke bare malaria? Det skader ikke å prøve.
Kanskje har folk et forsvarsvåpen mot koronaviruset også, ironisk nok på grunn av malariaen, som er en svøpe i mange land. Malariamedisinen som forskere i hele verden nå samarbeider om å teste mot covid-19 på mennesker, inneholder artemisia annua - en plante i malurtfamilien. Artemisia inngår i nesten all malariamedisin. Forskerne håper at den også kan dempe eller forsinke den nye sykdommen.
Vi dyrket artemisia mot malaria i mange år på TinTing. Nå setter vi i gang igjen. En kopp artemisiate om morgenen for å forebygge, 1 liter i døgnet for å helbrede malaria.
På TinTing drikker de sin bitre te med glede nå i håp om at den virker mot covid-19 også. Det kan iallfall ikke skade, og det gir håp. Hvis viruset angriper er det veldig vanskelig å tro på at alle syke kan komme på sykehus, for ikke å snakke om tilgang til respirator, selv om Senegal er blant de aller beste i klassen i Afrika.
Så jeg tenker litt på dette, i disse dager: I Europa setter vi livet på spill for å få hjertet til å dunke. Stuper fra høye fjell og bestiger tinder med stor sannsynlighet for å dø. I Afrika trenger man ikke oppsøke risiko, bare leve, så kommer høy puls og hjertebank av seg selv.
Så det gjelder å beholde roen, være litt laid back. Det bør helst ikke skje altfor mye.
📷
