08/12/2025
Her er det lett å sjå paralellar til det som skjer i Suldalslågen.
Etter nesten 70 års drift stenger settefiskanlegget på Lundamo – men hvorfor? 🐟🏭
Og hvilken forskning ligger egentlig bak beslutningen? 📉🔬
Mange har reagert på at NINA nå anbefaler å redusere pålegget kraftselskapene har hatt om å kompensere for tapt yngel i Gaula vassdraget. Denne kompensasjonen har gjennom flere tiår vært grunnlaget for driften av settefiskanlegget på Lundamo. Når kravet reduseres, faller også finansieringen bort, og anlegget må stenge. ❗
Hva bygger NINA dette på? 🤔
NINA gjennomfører jevnlig faglige vurderinger av fiskebestandene i regulerte vassdrag. Slike vurderinger baseres normalt på:
📊 Overvåking av gytebestander og ungfisk (elektrisk fiske, gytegropregistrering m.m.)
🌊 Habitatmodeller som viser hvor mye naturlig produksjon vassdraget tåler og leverer
⚙️ Effekten av reguleringstiltak over tid som minstevannføring, terskler og habitatforbedringer
🧬 Genetiske undersøkelser for å se på innblanding fra kultivert fisk
🗂️ Langtidsdata fra Gaula og sammenliknbare elver
Når slike analyser viser at naturlig rekruttering er bedre enn tidligere, eller at utsettinger har begrenset dokumentert effekt, kan forskerne anbefale nedtrapping av kompensasjonsplikten.
Hvorfor betyr dette kroken på døra for settefiskanlegget? 🚪🐟
Settefiskanlegg finansieres som regel av pålagte utsettingsprogram fra kraftbransjen. Når disse kravene reduseres eller fjernes, forsvinner også inntektsgrunnlaget:
➡️ Mindre krav til kompensasjonsutsetting
= mindre bestilling av settefisk
= økonomien går ikke rundt.
Derfor står anlegget på Lundamo nå foran nedleggelse etter nær 70 år i drift. 😔
Mange spørsmål gjenstår: ❓
- Hva betyr dette for villaksen i Gaula på lang sikt? 🐟
- Hva skjer med kompetansen og infrastrukturen som nå forsvinner? 🏗️
- Finnes det alternative måter å sikre både fisk, forskning og lokale arbeidsplasser? 🌱👷♂️
🔬 Hva sier forskningen NINA støtter seg på?
🐟 NINA viser til flere forskningsresultater som tilsier at Gaula i dag har bedre naturlig produksjon av villaks enn tidligere, og at utsettinger ikke gir den dokumenterte effekten man håpet på. 🐟📉
Denne forskningen peker på blant annet:
🌱 Styrket naturlig rekruttering: Overvåking viser jevn forbedring i ungfisktetthet og gytebestander i flere deler av vassdraget.
🧬 Genetiske funn: Villaks som blandes med kultivert eller oppdrettspreget fisk får ofte dårligere overlevelse og svakere tilpasning til elva. Derfor kan for mye utsettingsfisk faktisk svekke bestanden på sikt.
🌍 Habitatforbedringer virker: Tiltak som bedre vannføring, restaurerte gyteplasser og fysisk tilrettelegging gir større effekt enn tidligere antatt — og bedre enn kompensasjonsutsetting alene.
📊 Usikker nytte av utsetting: Flere langtidstudier viser at utsatt fisk overlever dårligere enn villaks, og bidrar mindre til gyting enn man tidligere trodde.
På bakgrunn av dette mener NINA at behovet for kompensasjonsutsetting er redusert, og at naturen i større grad klarer å “bære seg selv” i Gaula. 🐟
Det er viktig å understreke at dette ikke er en avgjørelse som Gaula forvaltningslag eller styret har hatt reell mulighet til å endre. ⚖️
Kompensasjonsplikten, og eventuelle endringer i den er et statlig bestemt pålegg som bygger på forskningsgrunnlaget fra NINA og vurderinger gjort av myndighetene. Når kravene til kraftselskapene justeres, følger konsekvensene automatisk i hele systemet.
Dermed står både lokalmiljø, forvaltere og ansatte igjen med en situasjon de verken har ønsket seg eller kunnet påvirke, men likevel må forholde seg til. 💬🤝
Dette gjør det enda viktigere at vi nå stiller spørsmål, holder oss informert og engasjerer oss i hva som skjer videre med både villaksen og lokalsamfunnet vårt. Spesielt med tanke på sykdomsutbruddet vi hadde i høst, og hva som blir konsekvensene av det.🐟❤️🩹🌍
