24/03/2020
MIN HISTORIE AV RINO-ERIK HANSEN!!
Jeg vokste opp i en rusrelatert verden, men lot meg ikke merke ved det før jeg var i 10-11års alderen.
Da begynte jeg selv å ruse meg. Først på alkohol, så i 12 års alderen begynte jeg med amfetamin.
Frem til jeg var 15 år og ba helsevesenet om hjelp til å kutte bruken.
For som 15 åring viste jeg at det var galt å ruse meg.
Resultatet av det er at de gir meg 4 va**um å 2 apodorm om dagen og trygd når jeg er 20 år, fremdeles med 4 va**um
og 2 apodorm om dagen.
Det har ikke vært noen oppfølging av verken skole, barnevern, helsevesen eller rustjenesten.
Så mitt bruk av amfetamin vedvarte.
Jeg har vært på stedet hvil i 21 år, først nå føler jeg at jeg får den hjelpen jeg
skal ha.
(SLUTTET PÅ EGET INITIATIV MED FULL STØTTE FRA MIN SAMBOER)
Jeg mener at sarpsborg kommune har misbrukt livet mitt ved å dope meg ned i over 20 år.
Legene har benyttet meg til ufrivillig forskning, og dette har de skrevet under på i dokumenter. (se vedlegg)
Livet mitt de siste 30 årene har handlet om rus, og det livet som rusmissbruker medfører mest vondt fordi ingen selv velger når de er avhengig av noe.
Kroppen min blir syk dersom den ikke får det den er avhengig av.
Nå har jeg ved hjelp av min samboer og min nye fastlege fjernet all pillemedisinering for 3-4 år siden.
Jeg har sammen med min samboer trappet meg fri i fra alle pillene og amfetaminen, også uten hjelp ifra andre en meg selv.
I det at jeg vokste opp i en rusrelatert verden så så jeg ingenting galt i det de voksne gjorde rundt meg, fordi det var min hverdag.
I så ung alder klarer man ikke å definere hva som er rett eller galt i den situasjonen man er i.
Man blir kjent med mye eldre folk og prøver ut de tingene de gjør, "uvitende" om hvor farlig det er å utsette kroppen for kjemikaler av alle slag.
Dette livet har jeg som sakt levd ifra 15 års alderen, det begynte med at jeg fikk masse piller ifra legen og stoff ifra gata.
I perioder er man høyt oppe å føler seg i fin form, dette har gjort at alle "down-periodene" ofte blir lett glemt.
Med litt glemt mener jeg over 20 år i en form for stillstand ikke engang med en ferie utenfor sarpsborg til tross for trygd i en alder av 20 år.
Ikke egnet i jobb, for det var det ensbetydende med for 22 år siden.
Før jeg engang hadde fått prøvd meg ut i noe som helst jobb, blir jeg stemplet som udugelig eller sjanseløs i arbeidslivet.
Jeg var blitt opgitt av alle kommunens etater før jeg omtrent var myndig.
Dette har preget livet mitt gjennom alle år med aggresjon, fortvilelse og sinne.
Hva annet kan man forvente når et barn som vokser opp med foreldre som er liberale til stoff, at barnet ikke skal få rusproblemer??.
Således som i mitt tilfelle lykkelig uvitende om at det blir min bane etter 25 år.
Noe skole, barnevern og helsevesen og rustjenesten burde tatt tak i dengang da jeg spurte om hjelp til å slutte med amfetamin.
De begynte heller å medisinere meg som 15 åring.
Heldigvis føler jeg at jeg har god mental og fysisk helse, det er ingen selvfølge. Kun flaks.
Jeg har ikke fullført videregående eller annen skolegang ettersom jeg hadde problemer med å tilpasse meg.
Og jeg har i løpet av de 20 årene vært en såkalt hoggestabbe og mobbeoffer av de som jeg har annsett som familie, venner, bekjente og andre mennesker.
Kriminalisert og stigmatisert av politiet, så feilmedisinert av helsevesenet som ingen andre har blitt, du får mindreverdighetskomplekser av
den slags uthenging av hele velferdsystemet i sarpsborg kommune i 30 år.
Da omgåes jeg heller med andre typer folk enn de som jobber.
De siste tre årene har jeg vært lagt inn to ganger, på Kalnes hvor de tvangsmedisinerte meg med sprøyte hver tredje uke.
Så får jeg to medhold om kontroll-komisjonen om at jeg ikke skulle hatt sprøyte eller innleggelse likevel.
En slik krenkelse fra det ofentlige er et sykt drøyt overtramp selv om det skjedde for mange år siden.
I snart 10 år har jeg fortalt verden om min skjebne på facebook, men ingen etater har tatt noe ansvar for å misbruke meg. Ikke i det hele tatt.
Så nå mener jeg at jeg skal ha erstatning for 21 års forskning innen rus og helse, tapt barndom, tapt skolegang grunnet feilmedisinering fra 15 års alderen.
Jeg har også fått en hjerneskade pga langtidsbruk av medisiner og rus. (se vedlegg)
Nå har jeg en flott samboer og har en snill og god mor og en søster som støtter meg 100 prosent i det jeg forteller her.
En unskyldning ifra det ofentlige og erstatning mener jeg er det er på tide jeg får, så jeg kan tilgi ved å legge det livet bak meg så jeg kansje endelig kan få fred i sjelen og kan leve videre med livet mitt.
Jeg er et menneske med menneskerettigheter jeg og, jeg mener det er på høy tid at staten tar ansvar for det ingen vil erkjenne, nemlig hvor misbrukt jeg har blitt av privat næring og statlig ansatte. selvfølgelig på bekostning av mitt liv og helse siden jeg var 15 år gammel da jeg først spurte om HJELP.
Jeg er bare et menneske jeg og, og nå krever jeg tilbake min menneskerett. Ikke det at jeg forventer meg noe som helst når jeg har drevet med saken min i 10 år for å få frem sannheten om sarpsborg kommune og det at de har medisinert meg på så mye piller uten noen spørsmål.
Hentet ikke jeg pillene en måned så kom de på døra uten å spørre meg hvordan jeg hadde det, det pågår i 25 år da blander psykriatien seg inn og kaller meg
virkelighets-fjern.
Siste diagnose var virkelighetsbrudd sa de på Kalnes. Hva er det er jeg brått i virkeligheten nå da eller??.
Håper saken min blir behandlet rettferdig, nå har menneskene i Sarpsborg behandlet meg som det verste menneske på jorda i nesten 30 år.
Nå er vel tiden inne for komunen å forklare at det er de som gjorde feil for mange år siden og fått meg til å føle meg skyldig over skammen av det jeg gjorde.
20 år går hvor jeg flyr gatene i sarpsborg dag og natt og skjuler missbruket mitt, for det var jo ikke lov.
Men det er ikke lov å dytte medisiner og stå passive på sidelinjen når jeg kanskje stuper død om av mitt misbruk, ingen trenger etter så mange år å stå ansvarlig for det som de har gjort mot meg, jeg ønsker bare å fortelle historien min.
Nå er jeg av medisinert og 90 prosent nykter, jeg har det forholdsvis bra. Heldigvis for meg.
For etter 25 år med å stigmatisere meg og og utelate meg fra hele det norske velferd sammfunnet, da synes jeg det er på høy tid at min sak blir tatt opp på en ordentlig måte. Systemet har vært korrupt for lenge, systemet er bare perfekt hvis alle partene i systemet samarbeider.
Nå er jeg spent på om det finnes noe godt i verdens beste land hvor det skal være så godt å leve i liksom.
Jeg har følelser jeg og, ingen vet hva jeg føler eller går igjennom eller har gått igjennom.
Så og si nesten alle i sarpsborg vet at jeg prater sant!!
aktiv dødshjelp i over 20 år, håper man ikke medisinerer ihjel et medmenneske som spør om hjelp.
Regner med at saken min blir tatt på alvor nå, og at det skjer at jeg får en form for erstatning for et tapt liv.
I stedet for å kreve penger og makt, ville jeg helst ønsket meg en fri rettferdig verden for alle mennesker uten at noen skal herske over en annen.
Og det er vel det minste sarpsborg, Norge og resten av verden skylder meg etter alle åra som har godt.man bør jo åpne grensene å opphev pengene.
Til tross for hva som har skjedd, så har jeg det faktisk forholdsvis bra. Jeg har nesten ikke skole og har eller ikke vært i militæret så jeg har ikke lært å drepe, eller jobbe for at jeg har måttet tjene penger for å leve.
Jeg har altid vist mennesker respekt, det vil jeg at alle menneskene på jorda skal vite til tross av religion og tro, på rykter og løgn, istede for å ikke tro meg,
det er mitt liv i sarpsborg. mitt liv mitt asvar. alle andre ta for ta ansvar for det de har gjort, andre mennesker i sarpsborg sitt velferd samfunn å staten Norge.
Nå må dere møte meg, eller vitne for meg, resten blir stevnet av meg, i retten. LEV VEL ALLE SAMMEN..
dette er allerde oversent min advokat!!!
